Noe av det første arbeidsutvalget gjorde, var å avgrense fangenskap nedad til minst fem døgn (senere ble nedre grense flyttet til tre døgn). Arbeidsutvalget ble snart supplert med representanter for flere fangegrupper, så som sjøfolk, Ravensbrück-fangene, Grini-fangene og kvinnelige krigsdeltakere. Det viktigste kildematerialet som ble benyttet, var følgende:Handelsflåten i krigMannskapslister over sjøfolk i RiksarkivetTilgjengelige protokoller fra leirer og fengsler i NorgeInnhentede fangelister fra konsentrasjonsleirer i utlandet (Sachsenhausen, Natzweiler, Ravensbrück, Dachau, Neuengamme mfl. )Tilgjengelige protokoller fra fengsler i Tyskland og PolenTransportlister, blant annet til AuschwitzPå et tidspunkt ble det besluttet å søke å lansere utgivelsen av bokverket i forbindelse med den forestående 50-årsmarkeringen for frigjøringen i 1995.
Avgiftene vil bli ilagt når varene ankommer grensen til Norge. I praksis vil fraktselskapet kunne beregne og betale avgiftene på vegne av deg. Dette gjør de basert på informasjon om pakken og innholdet som avsenderen er forpliktet til å merke sendingen med. Det vil sannsynligvis påløpe et gebyr fra fraktselskapet for dette. Det varierer når fraktselskapene krever inn gebyr og avgift.
De alle fleste norske fanger satt i tysk fangenskap i Norge, Tyskland og andre tyskokkuperte områder. Nordmenns fangenskap var likevel ikke bare begrenset til Europa, og heller ikke til bare tysk fangenskap. Nærmere 700 norske sjøfolk var internert i franskkontrollert Vest-Afrika, mens nærmere 900 nordmenn – misjonærfamilier, sjøfolk og andre sivile – var i japansk fangenskap. Rundt 20 nordmenn døde i fransk fangenskap i Afrika, mens over 130 døde i japansk fangenskap. Noen nordmenn kom i sovjetisk fangenskap, og for noen av disse ble fangenskapet meget langvarig.
Det første arbeidsutvalget ble etablert i 1987 med Kristian Ottosen som leder. Etter å ha fått klarert prosjektet hos Datatilsynet og fått på plass en samarbeidsavtale med Riksarkivet, tok Ottosen fatt på arbeidet med finansiering. Til sammen lyktes det å skaffe 1 million kroner fra Norges Allmenn-vitenskapelige Forskningsråd, Sosialdepartementet, Kirke-, undervisning- og forskningsdepartementet og Kulturdepartementet. Sekretariatet for prosjektet ble lagt hjemme hos Grethe Frydenlund.
9000 fanger ble sendt ut av landet og videre til fengsler og leirer i Tyskland og tyskokkuperte områder. Av disse døde 1400. Over halvparten av alle nordmenn som døde i fangenskap tilhørte den jødiske minoriteten. Over 400 norske fanger ble henrettet av den tyske okkupasjonsmakten, hvorav en fjerdedel uten dom. NS-regimet gjeninnførte dødsstraff, og brukte den selv 16 ganger.
Den tysk-norske skolen i Oslo
Publikasjonen ble forsynt med forord av kong Harald. Ottosen skrev selv en innledning. Deretter fulgte "minibiografier" med opplysninger om navn, bosted, fødselsdato, yrke/stilling, arrestasjonsdato, navn på leirer og fengsler fangen passerte, ev. datoer for overføringer og dato for avslutning av fangeoppholdet. Ottosen visste utmerket godt at det ikke var mulig å lage en oversikt med 40 000 minibiografier uten at noe vil være feil eller mangelfullt. Derfor ble bokverket utstyrt med to tilleggsskjemaer. Disse sidene var perforert og kunne rives ut.
Kjøp fra utlandet - Skatteetaten
Nettverket av freds- og menneskerettssentre representerer viktige fag- og forskningsmiljøer på norsk fangehistorie. Samarbeidet gir dessuten tilgang til andre dedikerte miljøer, både frivillige og profesjonelle. Fanger. no er navnet på nettsiden til prosjektet. Nettsiden ble lansert offentlig 8. mai 2020, i tilknytning til 75-årsmarkeringen for frigjøringen av Norge etter tysk okkupasjon. Mål med prosjektet Prosjektet har fire hovedmål:1. Å opprette en online database over personer som ble holdt i fangenskap under andre verdenskrig. Denne vil i første fase omfatte nordmenn i fangenskap i Norge og utlandet. (I en senere fase ønsker vi å se på muligheten for å inkludere også utenlandske borgere i fangenskap i Norge). 2.
Å sørge for at navn på personer som ble holdt i fangenskap under andre verdenskrig er tilgjengelig og oppdatert, og på den måten gi hver og en av disse personene verdighet. 3. Å tilgjengeliggjøre ytterligere dokumentasjon fra gjenlevende, etterkommere og andre som kan kvalitetssikre og komplettere opplysningene i registeret. 4. Å utvikle og formidle ny kunnskap om norsk og transnasjonal fangehistorie.
Det var også slik at nordmenn i utlandet i noen tilfeller ble arrestert av nasjonalt politi i tyskokkuperte land; dette gjaldt for eksempel noen norske romer i Belgia. På skuldrene til Kristian OttosenNår det har vært mulig å lage denne online databasen med opplysninger om 44 000 nordmenn og nærmere 1000 fangesteder, skyldes det prosjektet "Norsk Fangeregister 1940-1945" som ble ledet av Kristian Ottosen fra 1986 til 2004. Den følgende redegjørelsen bygger på prosjektets sluttrapport fra april 2004. Høsten 1986 ble styrene i de tre veteranforeningene Den illegale presses forening 1940-45, Foreningen av politiske fanger 1940-45 og Krigsinvalideforbundet enige om ambisjonen om å utarbeide en samlet oversikt over nordmenn i tysk, japansk og sovjetisk fangenskap.
Tyske nettbutikker som shipper til Norge - eButikker
Tysk medisin - Tidsskriftet Michael
Det er en økende interesse blant publikum knyttet til andre verdenskrigs fangehistorie. Årlig mottar både ARKIVET og Falstadsenteret flere hundre henvendelser fra publikum, både fra pårørende og etterkommere, skoleelever og andre interesserte. Å formidle kunnskap om norsk fangehistorie på nett er en viktig samfunnsoppgave, og vil gjøre det enkelt for publikum å få tilgang til kvalitetssikret informasjon om en viktig del av norsk historie. Generelt om nordmenn i fangenskap44 000 norske menn og kvinner satt i fangenskap under deler av andre verdenskrig.
Det ene skjemaet skulle benyttes hvis en person ikke var kommet med i verket, og det andre skulle benyttes hvis noe skulle rettes. Førsteutgaven ble trykt i 4000 eksemplarer, i to opplag. Den reviderte annenutgaven, med 44 000 navn, ble lansert ni år senere, den 21. april 2004. I 1999 besluttet den tyske regjering å etablere en stiftelse med grunnkapital på 10 milliarder tyske mark med det formål å yte erstatning til tyske og utenlandske borgere som hadde vært fanger i tyske fengsler, tukthus og konsentrasjonsleirer. International Organization for Migration (IOM) med hovedkvarter i Genève fikk i oppgave å forestå erstatningene til fanger fra Vest-Europa.
Kjøp fra utlandetNår du kjøper varer fra utlandet må du betale merverdiavgift og eventuelle andre avgifter. Hvis du er en privatperson eller din virksomhet ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, betaler du toll, særavgifter og merverdiavgift i forbindelse med kjøpet. Hvis du handler på nett, betaler du ofte til den som frakter varen for deg. Hvis du frakter varen selv, betaler du til Tolletaten ved å gå på rød sone.
Særavgiftspliktige varer er for eksempel sjokolade- og sukkervarer, tobakksvarer samt alkoholholdige drikkevarer og brus, lettbrus, saft og lignende. Kjøper du disse varene over nett, må du betale merverdiavgift og særavgifter og eventuell toll for varene fra første krone. Du kan lese mer om næringsmidler over, og hvilke andre varer dette gjelder for. Du må betale merverdiavgift fra første krone på varer du kjøper fra en utenlandsk nettbutikk. På varer under 3000 kroner er det nettbutikken som er ansvarlig for å kreve inn avgiften når du betaler. Det blir med andre ord som å handle i norske butikker.
Les mer om rød sone på toll. no. Avgift på kjøp fra utlandet Du må betale merverdiavgift og eventuelle andre avgifter på varer du kjøper fra utlandet. I 2020 ble 350-kronersgrensen fjernet for alle varer. Det er etablert en overgangsordning som gjør at varer under 350 kroner er fritatt fra deklarasjonsplikten i overgangsperioden. Det er likevel mva på alle varer fra første krone etter 1. 4. 2020. Hva betyr dette for deg som handler i utenlandske nettbutikker. Når du kjøper: Næringsmidler er for eksempel mat, godteri, brus, helsekost eller andre kosttilskudd, proteinpulver, krydder eller te. Kjøper du disse varene over nett, må du betale merverdiavgift og eventuelle særavgifter og toll for varene fra første krone.
Førerkort i og utenfor Norge - Statens vegvesen
Dagsavisen: Nyheter, debatt og kultur
Båt mellom Norge, Danmark, Sverige og TysklandSett kurs mot Danmark Sett kurs mot Norge Snu ruten Velg din reise til Strømstad Velg din reise til Sandefjord Velg din reise til Kiel Velg din reise til Oslo Velg din reise til Norge Velg strekning Velg ditt reisemål i Danmark Velg ditt reisemål i Sverige Velg ditt reisemål i Tyskland Nyttig informasjon Ofte stilte spørsmål Under Ofte stilte spørsmål finner du svar på reisebetingelser, innreiseregler og praktiske spørsmål.
Tyske kartarbeider over Norge
Bakgrunn - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no
Sjeldne gjenstander - Lofoten Krigsminnemuseum